Trøys

Trøys

Trøys dekorert med karveskurd fra Sauherad i Telemark, datert 1754. Innskrift: "JEG HOLDER MIG BRA UTI GISTBAA.gjestebud/ ION BIØRN SØN HAVER IORT DENNE TRØS DEN 14 MARTS I ANO 1754". Lengde 62 cm. Norsk Folkemuseum. NF.1906-0444. Trøys med brudefølge malt av Guttorm Person Eftestøl i 1832. Vi ser bruden til hest midt på bildet. Trøysen kommer fra Hægebostad, Eiken i Vest-Agder og er nå på Norsk Folkemuseum, NF.1898-0617. Kobbertrøys datert 1777 fra Fåberg i Oppland. Innskrift ”IOS 1777”. Trøysen er nå på Norsk Folkemuseum. NF.1897-0185. Trøys er et kar som først og fremst er brukt til servering av øl, Definisjon fra Norsk Ordbok. Hentet 26. november 2013 men det forekommer også opplysninger om at trøyser er brukt til melk. De fleste bevarte trøyser er fra 1700- og 1800-tallet, Trøyser har form som boller, skåler eller trau med tut eller nebb til å helle av på en side og ofte et øre eller håndtak på den andre. Ordet trøys er beslektet med det gammelnorske ordet "trog" og det engelske "through". Dette kan tyde på at trøys opprinnelig er utviklet fra et traulignende kar.Gjærder (1975) s. 311 Andre betegnelser som er brukt for denne gjenstandtypen er koks, nebb, skåltrøys, trøs, tuteskål, ølbekar (om oval trøys med værhode) og øltrøys. Det forekommer også drikkekar i fugleform med nebb eller tut, men om dem brukes helst betegnelsen ølfugl. De fleste trøyser er dreiet eller skåret i tre, og et tilsvarende lagget kar kalles trøysask. Det er også bevart en gruppe trøyser laget av kobber. Kobbertrøysene er runde i formen, og de har gjerne et fast deksel over halve åpningen. Denne typen var lite brukt i Norge, og en del kobbertrøysene kan ha kommet hit i nyere tid gjennom antikvitetshandel fra Sverige, der denne typen var mer brukt.