Hans Lauritzen
Hans Lauritzen (født 1590, død 1676) var sokneprest til Tynset i perioden 1628 til 1660, og regnes som grunnleggeren av Kvikne Kobberverk. Lauritzen spilte også en viktig rolle i etableringen av Røros Kobberverk.
upright=1.3|Kvikne kirke ble oppført i 1652, opprinnelig på bestilling fra Christian 4. til «berghopmann» Pripp etter kongens befaring i 1630.
Fra 1629 eide Lauritzen gården Skogstad på Kvikne der både han og bergmesteren ved verket bodde.
Kvikne Kobberverk
I 1633 fikk Hans Lauritzen rettigheter til kobberforekomstene i Innset og Kvikne, etter at det ble funnet forekomster av malm på Kvikne i 1629. De to første gruvene fikk navnet «Gottes Gabe» (Guds gave) og "Segen Gottes" (Prestens gruve). Ved kobberverket på Kvikne var det i stor grad bergkyndige fra Tyskland som hadde de overordnede stillingene. Lauritzen var selv en av partisipantene (deleierne) i verket. Utbyttet til partisipantene ble utbetalt i kobber som de selv måtte selge videre. Kobberverket på Kvikne var i drift fram til 1789.
Røros Kobberverk
Hans Lauritzen var sammen med bergmannen Lorentz Lossius og presten Anders Olsen Bruse eiere av den første kobbergruven på Røros. I 1644 fikk bergmennene Lorentz Lossius og Peter Petersen mutingsseddel etter at de hadde skjerpet etter malm i området rundt Rauhåmmåren, et fjellområde øst for Røros. Deretter ble det dannet et partisipantskap mellom Lossius, og de to prestene Bruse og Lauritzen, etter at Petersen avstod sin del til Lauritzen. Gruven i Rauhåmmåren fikk navnet «Freyes Glück». Det var Lauritzen og Bruse som ga Lossius penger til driften, men arbeidet måtte innstilles etter kun noen måneder fordi forekomsten var fattig.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».