To kvinner med ein baby på trappa til Brucevillaen.

Created with Sketch.

Huset Bruce

Klanmerket til huset Bruce. Våpenskjoldet til det nåværende overhode av huset Bruce. Huset Bruce eller Klan Bruce (skotsk-gælisk: Clann Brus) er en skotsk adelsfamilie fra Kincardine i Skottland av normannisk opphav. Den var den kongelige familie på 1300-tallet, produserte to konger av Skottland og var inngift med det norske kongehuset. Historie Slektens opprinnelse Etternavnet Bruce kommer fra franske de Brus eller de Bruis, avledet fra de landområder som i dag er kalt for Brix, beliggende mellom Cherbourg og Valognes i Normandie, Frankrike.Duncan, A. A. M. (2004): «de Brus, Robert (I), Lord of Annandale (d. 1142)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861411-1. Det er ingen bevis for å støtte påstanden at et medlem av familien, Robert de Brix, tjenestegjorde under Vilhelm Erobreren under normannernes erobring av England i 1066.Cownie, Emma (2004): «Brus , Robert de (supp. d. 1094)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press. ISBN 978-0-19-861411-1. Denne forestillingen er i dag antatt å ha sin opprinnelse i upålitelige lister, utledet fra senere i middelalderen, av personer som det ble antatt deltok i slaget ved Hastings. Både engelske og skotske slektslinjer av familien Brus/Bruce nedstammet beviselig fra Robert de Brus, 1. lord av Annandale (ca. 1070 – 1142) som kom til England i 1106.Grant, James (1886): The Scottish Clans and Their Tartans. Edinburgh, Scotland: W. & A. K. Johnston Limited. s. 2.Blakely, Ruth Margaret (2005): «Robert de Brus I:Founder of the Family» i: The Brus family in England and Scotland, 1100–1295. Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-1-84383-152-5. s. 8–27 Robert de Brus var våpenfelle av prins David, den senere David I av Skottland (ca. 1083 – 1153).Way, George; Squire, Romily (1994): Collins Scottish Clan Encyclopedia. (Foreword by The Rt Hon. The Earl of Elgin KT, Convenor, The Standing Council of Scottish Chiefs). Collins. ISBN 978-0-00-470547-7. s. 82–83 I 1124 fulgte han David nordover for å kreve tilbake sitt kongerike. Da en borgerkrig brøt ut i England mellom keiserinne Maud (eller Matilda) og hennes fetter, Stefan, grep David anledningen til å føre en hær inn i England. Imidlertid fulgte ikke Robert de Brus den skotske kongen, og gikk isteden sammen med de engelske styrkene, og i fanenes slag i 1138 tok han sin egen sønn til fange, som nå var herre over landene i Annandale og kjempet for skottene. Robert de Brus, 1. herre av Annandale, døde den 11. mai 1141 og ble gravlagt i den engelske landsbyen Gisburn i Lancashire. Da sønnen til sist slapp fri fra engelsk fangenskap dro han tilbake til Skottland, og for å demonstrere sin vilje på å etablere sin egen divisjon av familien i Skottland, frasa han seg farens våpenskjold bestående av rød løve på bakgrunn i sølv og tok isteden det nå velkjente røde St. Andreas-korset på gull bunn.

Elisabeth Klein

Elisabeth Klein (født 23. juli 1911 i Trenčín i Slovakia, i daværende Østerrike-Ungarn, død 11. oktober 2004 i Liverpool, Storbritannia), var en ungarsk-dansk pianist. Hun var i sin tid en viktig forkjemper for samtidsmusikk for piano, og hun fikk nærmere 50 komposisjoner for klaver dedikert til seg av ulike komponister. Hun hadde et nært forhold til Norge hvor hun var bosatt og virket i mange år, blant annet ved Norges musikkhøgskole (1968–1981). Biografi Elisabeth Klein ble født i Trenčín i Slovakia (som da var en del av Østerrike-Ungarn), men flyttet 3 år gammel med sin familie til Budapest hvor hun vokste opp og ble ungarsk statsborger. Hennes far, som var en velhavende forretningsmann, var en ivrig musikkmesen og samler av moderne kunst, og Klein ble tidlig tatt med på konserter og kunstutstillinger. Seks år gammel ble hun «prøvekanin» for vordende klaverpedagoger ved Franz Liszt-akademiet i Budapest, etter hvert også ordinær pianostudent, og i 1934 gikk hun opp til avgangseksamen ved akademiet med en konsert som vakte stor begeistring. Etter konserten kom Béla Bartók fram til henne med tilbud om privatundervisning. Bartók var i tillegg til komponist en fremragende pianist, men han var ikke tilknyttet akademiet. Årene 1934–1936 studerte hun derfor privat hos Béla Bartók og gikk blant annet gjennom hans komposisjoner for klaver. Da nazistene inntok Østerrike og Ungarn i 1938 tiltok urolighetene i Budapest og Bartók oppfordret alle unge musikere om å forlate landet. Ved en tilfeldighet havnet Klein i Danmark hvor hun i 1939 begynte å spille underholdningsmusikk rundt omkring på hoteller og restauranter i provinsen. Her møtte hun den danske offiseren Jørgen Petersen som hun giftet seg med i desember 1941. I 1943 ble Petersen arrestert av nazistene men klarte å flykte til Storbritannia hvor han ble værende fram til krigens slutt. Klein ble værende i København hvor hun i disse årene livnærte seg som akkompagnatør for operasangere. Etter krigen debuterte Klein offisielt som klassisk konsertpianist i Danmark med en konsert i Odd Fellow Palæet i København (1945), og fra 1950 til 1956 arbeidet hun som repetitør ved Det kongelige teater i København. Mellom 1956 og 1960 fulgte to år i Oslo (1956–1958) og deretter to år i Kiel (1958–1960), hvor hennes mann var utstasjonert som NATO-offiser. I perioden i Oslo underviste hun pianoelevene ved Musikkonservatoriet i Oslo (forløperen til Norges musikkhøgskole). Klein hadde en stund hatt et ønske om å fornye sitt solorepertoar for piano som til da var svært tradisjonelt. Tilbake i København i 1960 anbefalte musikksjefen for Danmarks Radio henne om å begynne å spille samtidsmusikk. Klein begynte etter dette å engasjere seg i foreningen Det Unge Tonekunstnerselskab, og i foreningens regi gjorde hun en rekke konserter med ny musikk. Blant annet framførte hun den teknisk krevende Pianosonate nr. 2 av Pierre Boulez. Sonaten ble også fremført i Danmarks Radio og på konserter i Sverige, Norge og Israel med stor suksess. Av Danmarks Radio ble hun belønnet med radioens «Pause-signalspris» for sin framførelse.

1 comment

  • Jeg tror barnet er Gudrun Elisabeth Bruce

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to